I utstillingen «Det flyktige og skjøre» viser Agnes Guttormsgaard både nye og eldre arbeider. Det eldste er en vevprøve til utsmykningen «Rikt er et folk som har skogen», som henger på USN, campus Notodden, utenfor kantina. Det nyeste arbeidet er en restaurert fotskammel. Skammelen har tidligere hatt et trekk som er vevd av Guttormsgaards oldemor. I utstillingen kan man også se verket «Roser til Lillebestemor» fra 2011 som består av samme oldemors gamle laken sammen med en annen restaurert fotskammel. Restaureringen ser Guttormsgaard på som en hyllest til tidligere tiders anonyme vevere og en fremheving av hverdagsgjenstander som utstillingsobjekt.
Den transparente billedveven er likevel hennes foretrukne format. I disse arbeidene er de løse renningstrådene vel så viktige som de vevde partiene. I hele sin karriere har Guttormsgaard farget renning og innslagsgarn selv, ofte med den indonesiske fargeteknikken Ikat. Dette kommer til uttrykk i de synlige løse renningstrådene hvor det oppstår nøye planlagte mønstre. De vevde delene er abstrakte komposisjoner inspirert av ornamenter og mønstre fra folkekunsten. I de to nyeste arbeidene i utstillingen har hun tatt i bruk stjernebildet Orion som en del av komposisjonen.
«De fleste kulturer har tegnet opp bilder på stjernehimmelen for å orientere seg i tid og rom. Stjernehimmelen er kalender og navigasjonsverktøy, et felles utgangspunkt for fantasien, bilder og beretninger, uansett hvor man er i verden. Under Orion framstiller møtet mellom individet og universet. Men samtidig er det som om selvportrettet nærmest antar universell karakter. Den forenklede framstillingen – silhuetten – tangerer stjernebildenes skjemaer. Også den urgamle veveteknikken blir ladet med betydning. Når den franske filosofen Michel Serres skulle definere hvordan kulturer blir til og henger sammen, grep han til bildet av veveren: «å forbinde, å knyte, å lage broer, passasjer og forbindelser mellom helt forskjellige rom.» Det er jo akkurat det som skjer i Under Orion. Hvis ikke dette er «universell utforming», så vet ikke jeg!»
Ellef Prestsæter, utdrag fra samtale med Agnes Guttormsgaard til publikasjonen Universell Utforming, Blakerbiblioteket #9, 2021
Agnes Guttormsgaard (f. 1954) bor og jobber på Notodden. Hun er utdannet ved Statens håndverk og kunstindustriskole (nå KHIO) og Formingslærerhøgskolen på Notodden (nå USN). Hun har tidligere jobbet mye med kunst i offentlig rom, og har utsmykket bl.a. Skien Kretsfengsel, Tokke kommunehus og Poliklinikk psykisk helse og rus (DPS) på Notodden. Hun har senest hatt den retrospektive utstillingen Omkalfatring ved Blaker gamle meieri i 2021. De siste årene har hun ikke klart å utføre vevingen selv pga sykdom. Hun har derfor begynt å samarbeide med andre, og da spesielt hennes sønn Vebjørn Guttormsgaard Møllberg som har jobbet som hennes veveassistent siden 2017.
For mer informasjon se https://norskekunsthandverkere.no/users/agnes-guttormsgaard