Dragebygging og drageflyging er helt unyttig. Med fårete ansiktsuttrykk står folk og glor opp på himmelen. Jeg er en av dem.
Både bygging av drager og flyging gir meg intens glede. Håndverkets koblinger mellom materialene – papir, lim, tråd, bambus, eller plast og tape, snor og line, og de enkle redskapene jeg bruker – kniv, saks, hulltang, pensel, bor. Jeg limer, laminerer og knytter. Matematikkens hjelp til proporsjoner og beregninger, forminsking og forstørring. Fysikkens lover om tyngde, flate, letthet, styrke, materialtretthet og hverdagsmeteorologiens fornemmelse for vindstyrke, løftekraft og turbulens. Jeg leser vinddrag på trærnes lyd og greinenes bøying langt borte, holder en drage høyt og slipper den opp presis når vinden løfter.
Unyttig og nyttig.
I byggeprosessene opplever jeg samspillet med materialer og redskap som dypt meningsfylt. Tiden flyter. Det er en målrettet prosess. Jeg vet hva det skal bli, vet at jeg må få likevekten tilnærmet perfekt om dragen skal ligge stødig i luften. Materialene oppfører seg på sitt eget vis og jeg lystrer deres fysiske lover når jeg har valgt dem ut for denne dragen.
Når jeg flyr er jeg der oppe, hos dragen, i vinden. Og nede på stranden. Gjennom dragesnoren kjenner jeg dragens bevegelser. Kast og rykk, respons på vindens skiftninger styrer mine bevegelser på bakken.
Nyttig å være kropp sammen med naturkreftene, kobles til verden med en snor. Nyttig å være helt oppslukt av noe annet enn alt det vanlige. Nyttig å gå inn i lekens egen unyttighet.
Jeg har arbeidet med prosjektet Stranden opp ned i mange år, men andre gjøremål kommer oftest i veien. Arbeidet med prototyper er i gang, og noe av prosessen er vist fram underveis. Nytt ledd i prosessen ligger tett fram i tid. Jeg gleder meg intenst.
Kari Carlsen