The Skeleton Garden refererer til Memento Mori, en påminnelse om det organiske livets forgjengelighet. Men Memento Mori påminner ikke bare om at du skal huske at du skal dø, du skal også huske at alle andre organismer er sårbare og dør. Podowska ønsker at disse skjønne, fremmedgjorte skjelettene skal vitne om den unike og ekstraordinære planeten vi er en del av og som vi holder på å avlive. Kanskje vi har misforstått betydningen og funksjonen av det skjønne som naturen «produserer» – for å bruke det reduktive språket! Den produserer ikke – den skaper med en skaperglede vi kan identifisere oss med.
Tar vi skjønnheten i naturen for gitt, noe som er overflødig, noe som er utømmelig potent, noe som er midlertidig, men alltid vender tilbake – derfor banal? Kanskje vi trenger nye fortellinger om det skjønne – ikke den antroposentriske kolonist-fortellingen, men den holistiske og omsorgsfulle fortellingen som kan lære oss å elske alt organisk liv? Memento natura.
